Under en nydelig solnedgang 27.10.24 sovnet vår kjære og høyt elskede mamma, Susan, stille inn. Dette blogginnlegget skrives sammen med tusen tårer som triller nedover ansiktet, med låten “Benny Borg – God morgen, min kjære” i bakgrunnen. Tastetrykkene på tastaturet er tunge og vanskelige. Jeg, Bethina (hennes datter), vet at mamma hadde ønsket en fin avslutning på hennes blogg “Med Mr. Parkinson på slep”. Dette blogginnlegget er talen jeg holdt i mamma sin fine begravelse 08.11.24♥
“Jeg frykter ikke døden”
Dette er overskriften på mamma sitt seneste og upubliserte innlegg på hennes blogg «Med Mr. Parkinsons på slep» datert 14. oktober 2024. Mamma starter med: «Dette ser jeg for meg vil bli det mest personlige, ærlige og sjelevrengende innlegget jeg noen gang har skrevet. Det er naturlig for meg å snakke om det og like naturlig å skrive om det. For jeg forstår og har forstått lenge at det går den veien at jeg skal dø. I går hadde jeg møte med palliativ teamet hvor temaet var hvordan det å dø kan forberedes fysisk og psykisk, og hvordan jeg ønsker å dø. Dette er alt jeg tar stilling til nå. Tankene spinner – hvordan vil mine kjære ha det etter min død? Glad som jeg er i å skrive, har jeg skrevet et brev til hvert av barna mine, barnebarnet mitt og til Anders som de får lese etter min bortgang».
Livet er urettferdig… Dette sa mamma gjentatte ganger. Og ja, vi skal være såpass åpne og ærlige og si at for flere sjeler er skjebnen urettferdig.
Selv om mamma hadde en urettferdig skjebne, var livet hennes fylt med ekstremt mye glede og gode opplevelser. Etter å ha gått gjennom alle kondolanser på Facebook om hennes bortgang, gir det meg og familien trøst å se hvor ekstremt mange fine venner hun hadde. Mamma hadde ofte venner over på middager, gikk turer eller reiste, og vi så hvor stort nettverk hun hadde – men vi hadde ikke sett for oss den enorme responsen vi fikk. Det vet jeg mamma hadde satt pris på – og ja, vi vet alle at hun likte Facebook «likes»😊
Jeg vil på forhånd takke for alle gode minneord og donasjoner til Kreftforeningen og Norges Parkinsonsforbund.
Mamma, for meg og mine brødre var du den beste mammaen i verden. Du hadde en enorm omsorg, varme og kjærlighet for oss. Du var alltid der når vi trengte råd, veiledning, eller bare noen å snakke med – gjerne om ingenting. Du brukte for eksempel mye tid på å søke opp Finn-annonser på boliger for oss, og var delaktig på visninger og i budrunder.
For meg og mine brødre blir noe av det vanskeligste fremover, det å ikke kunne ringe deg og fortelle om hendelser i livet. Vi snakket ofte på telefonen, og jeg har allerede flere ganger tatt meg selv i å tenke «nå vil jeg ringe mamma for den daglige oppdateringen», men kommer raskt på at den muligheten ikke er der lenger og kommer aldri igjen…
Vi har så mange fantastiske minner med deg, som vil for alltid være med oss. Turen til Portugal i fjor for å feire din 60-årsdag var helt fantastisk – både feiringen, maten og stemningen – og så klart – du hadde ikke kreft.
Selv med kreft var du en pådriver av samlinger, som den magiske familieturen til Tjøme i sommer og turen til Husøy, samme helg du ble dårlig. Den var fin – med fredagstaco og utdeling av julegaver. Dessverre, skjønte du allerede da at du ikke kom til å leve til jul.
Vi kommer til å savne latteren din, din artige humor og dine gode klemmer. Du er og vil alltid være høyt elsket♥
På vegne av familien vil jeg si noen ord for samboer Anders, meg og mine brødres far Frode, mammas bror Roger og mammas kusine Brit:
Fra Anders: Susan elsket å ta bilder og lage bildebøker. Din siste bildebok med tittelen «Jeg elsker deg for evig» kom i posten bare noen dager før du døde. Susan hadde alltid et kamera i hånden og elsket å fange natur og solnedganger. Det må nevnes, at i uken etter hennes bortgang var det bare nydelige solnedganger. Vi hadde et fantastisk liv sammen, med mange opphold i Spania og på hytta ved Nesbyen. Et av våre beste minner var zipline-turen i Flåm for over ett år siden. Jeg elsker deg, Susan.
Anders, du var en bauta for mamma under sykdommen. Nå er det hennes tur å passe på deg. Som mamma skrev til deg: «Jeg sørger over at jeg ikke kan være der for deg, men jeg skal nok våke over deg, min kjære. Jeg elsker deg vilt mye, gode, snille Andersen min».
Mamma, vi skal ta godt vare på Anders resten av hans liv. Vi er uendelig glade i deg, Anders, og du vil alltid være en del av vår familie. Du er bestefar til Hanna Linnéa, og hun skal vokse opp og kjenne deg som hennes bestefar.
Fra min far Frode; Et dikt om en fars siste hilsen til mine barns mor:
Våre barn er vår stolthet, vårt barnebarn er vår bonus.
Nå ligger Susan omkranset med liljer, ja selve navnet hennes betyr lilje.
Dine dager er talte, din smerte er borte.
Vi sitter igjen med minner, hyggelige minner.
Du vil aldri bli glemt!
Fra bror Roger: Susan var den som ordnet alt og hadde kontroll. Hun organiserte Kristoffer og Mariannes konfirmasjoner og sørget for at de ble veldig fine. Hun kom alltid med en tale og en god selvlaget film til hvert av barna. Det er nok flere her som har fått slike filmer til ulike anledninger.
Fra kusine Brit: Susan var en varm og god venninne, i tillegg til å være kusine. Jeg har sett opp til henne som et forbilde siden vi var små barn. Susan var flink i alt, gjorde de rette tingene og tok vare på gode relasjoner til familie og venner. Hun introduserte meg for muligheten å bo i Spania, hvor jeg senere bosatte meg, bare et steinkast unna Susan.
Som nevnt i innledningen, skrev mamma et brev til hver av oss barna. Vi ønsker å dele noen korte utdrag fra disse brevene med dere. Det er mulig at dette kunne ha blitt publisert i hennes siste, upubliserte blogginnlegg. Hun var tross alt en person som delte alt om hennes liv. Dette er mammas siste skrevne ord:
Kjærlighet kan ikke måles, men om så var hadde min kjærlighet til dere toppet alle skalaer og vel så det. Jeg er så stolt av dere alle fire. Deres omtenksomhet og hjelpsomhet, samt deres tette bånd til hverandre gjør meg trygg nok til å forlate denne verden nå. Jeg er trygg på at dere vil fortsette på samme måte, være glade i hverandre og respektere hverandre. Jeg har også hatt gleden av å ha svigerdøtre og en svigersønn under mine vinger. Jeg er veldig glad i hver og en av dere, det skal dere vite.
Jeg har fortsatt så uendelig mye kjærlighet jeg skulle øst utover dere, barna mine, men dere er sterke og klarer dere helt sikkert uten mammaen deres. Det håper jeg av hele mitt hjerte. Fy søren for noen fine unger jeg har, jeg er så uendelig stolt av og glad i dere.
Til Hanna Linnea: Først og fremst, takk til Lilla og Benjamin for å ha gitt meg lykken av å bli bestemor – den aller største lykken og et etterlengtet ønske. Hanna Linnea, fra det øyeblikket jeg fikk vite at jeg skulle bli bestemor har jeg elsket deg betingelsesløst. Du er blitt ei aldeles nydelig jente som snakker hele tiden og er en skikkelig skøyer. Jeg skulle gjerne ha fulgt deg i mange år fremover, men skjebnen vil det dessverre ikke slik. Jeg lover at jeg skal våke over deg, kjære gulljenta mi. Du skal vite at bestemor elsker deg høyt.
Til Adrian: Du er så fin og avbalansert, velreflektert, ærlig og til å stole på. Det er alle fine egenskaper som kommer til å bringe deg langt i denne verden. Kunne jeg bare fått følge deg og de andre i noen år til! Som jeg også skriver til de andre, skal jeg nok følge med og passe på lillegutten min. Men jeg skulle gitt alt for å være til stede for deg.
Til Jonathan: Du er en fantastisk ung mann som er lett å like. Du har skrevet de mest fantastiske meldingene til meg da jeg virkelig trengte det. Du oppmuntret meg til å gjennomføre hjerneoperasjonen da jeg var usikker. Du har fortalt hvor tøff jeg er og at du er stolt av meg. Dette er ord som varmer da mammaer kan også ha sine svake stunder. Det er lov til å savne meg, Jonathan, og det håper jeg dere alle gjør. Jeg savner dere allerede.
Til Benjamin: Du har så mye godt i deg, min kjære. Du imponerer når det gjelder hvordan du oppdrar og tar deg av Hanna Linnea. Du er en omsorgsfull og god pappa. Jeg vil naturligvis aldri glemme deg og dine. Synes Lilla er perfekt for deg – dere er perfekte for hverandre. Jeg skal også titte ned på dere innimellom og passe på at dere har det bra.
Til Bethina: Du er ei jente med masse omsorg og du behandler folk rundt deg med respekt. Du er gjerne førstemann i køen når noe skjer og noen må ta ansvar. Min kjære, kjære datter, du har vel til tider vært min stedfortreder ved at du har holdt brødrene dine litt i ørene. Nå delegerer jeg det ansvaret til deg for godt.
Kjære, Mamma – hvor enn du befinner deg, så er du alltid her hos oss♥